ATLANTERHAVET: Sett fra fjellet Kjerringa ytterst på Stadhalvøya. Photo: Svein Helge Falstad, September 2023.
«Stadt»
|
Du har lagt der de mange tusende år
Som en knyttneve ytterst mot vest. Den er så fattig, fjellene grå Av alle de ganger da stormen gikk på Og havet om deg med velde. Ensom du låg der og tok mot dyst Når uveiret riste som verst mot din kyst Det kjentes som fjelleene rystet. Sagnet om Stadt har gått vide om land For Stadthavet er en lunefull brand. Så mangen en skute er knust mot din strand om sagnene alle er sanne. Og mange har siste bønnen sin bedt Der ute til Stadthavet brølende sange. Fra ungdom og opp til de grånende hår Har Stadthavet ofte gitt vekslende kår Ja mangen en fangst har gitt livsmod og brød, Men ofte stod kampen om liv eller død Når uverskreftene raste Og da var det smalhans og faste. Du gav dine sønner utsyn og mot Og lengsel mot fremmede kyster. Så mange av dine har seilt rundt vår jord For de slo seg til ro her oppe i nord. Men du gav dem armstål og styrke til dette farende yrke. Men stundom så var det dog stille om deg Med spillende sol over havet. Stadthavet lå der så blånende blidt Med bittesmå bølger som lekte seg litt Før de knuste seg innover stranden Hvor alt som blir vernet, vokser og gror I den eldgamle muldrike smuldrende jord. Og slik har jeg siden så ofte deg sett I minnenes gyldne skjær. Med storhavet blånende så langt øyet rakk Og bakover fjellenes rukende prakt Det er mine herligste minner En fremmed vil si, du er herjet og stygg Men hendte det meg at jeg stod på din rygg Helt oppe ved Varden på «Kjerring toppen. Da måtte jeg undres, og se meg omkring Mens barndommens minner om deg slo ring End minnes de herlige dager Av William Honningsvåg
|
STADLANDET: Stadlandet peninsula / Stadthalvøya. "Som en knyttneve ytterst mot vest." Foto: Anita Honningsvåg
Gravstøtte på gravstedet ved Ervik kirke. Photp: Svein Helge Falstad
|